Lite blogging for tiden, pga. veldig mye og gjøre, har hatt bursdag. Skal konfirmeres i morgen, konfirmasjon undervisninger, følge opp på skolen (okei, den var kanskje ikke helt sann. )
og slikt.
Vel, slenger inn noen bilder fra denne måneden.
Ikke så mye spennende men.
I dag skal jeg ikke mye , hjelpe til hjemme for i morgen. Gruer meg max.
Kommer mest sannsynlig bilder fra i morgen, i morgen kveld. 
meg og pus, <3 ken er tøffing
dette bildet er best.
altså, vi er veldig glad i læreren vår.
blogges <3
Altså, lang historie. Om leser du hele, er jeg stolt.
Det startet altså i slutten av september, starten av november 2007.
Jeg snakket med en kompis på msn, og så han på webcam, ganske interressant.
(hvordan jeg ble kjent med han er en enda lengere historie, og orker ikke fortelle hele den. For det er ganske mye altså. )
Så fortalte han meg da at han hadde besøk, og jeg fikk da se han. Og der så jeg verdens mest nydelige skapning. Med røyken i hånda, ikke fult så sjarmerende. Men allikevel.
Vi startet å snakke på msn daglig etter det.
Etter en uke, bestemte vi oss for og møtes i Tønsberg, han bodde i Horten, jeg på Nøtterøy.
Han sa;
Jeg er ikke sjenert altså !
Og når jeg møtte han sa han ikke et jævla ord. Men allikevel falt jeg pladask.
Vi var sammen hele den dagen, jeg, Marthe, Christoffer (kompisen min) og Raymond.
(05/11/07)
Tre dager senere
(08/11/07)
Tok han og Christoffer bussen til meg og vi gikk til Teie, fikk stadig meldinger av Christoffer ;
"Kyss han! " , "Kyss han !"
Når vi kom til Teie, satt vi på et busstopp og var ganske utslitt hele gjengen, alle hadde dødsdårlig kondis :')
og plutselig, så kysset vi.
Det var dødskoselig, og ting kunne ikke vært bedre, selvom det var minst 20 - grader og jeg var kjempe sliten, håret var sikkert et helvete, sminken så sikkert ræv ut og tærna mine var dødsfrosne, så hadde jeg aldri følt meg så bra som da.
De måtte ta bussen hjem, og jeg fikk vite at Raymond satt og sang av lykkerus på bussen. Ting var så perfekt.
etter det, har vi hatt våre krangler, våre mellomrom i forholdet og ting har vært et helvete.
Men etter mye om og men, tror jeg endelig ting har slått seg til ro. Og jeg har aldri vært så lykkelig.
Guttenmin, jeg elsker deg !
utrolig at du har holdt ut med meg så lenge, eller hva ? <3 .
hihi.
http://www.dagbladet.no/2009/04/17/nyheter/innenriks/kreft/5787034/
blogges ;*
Her sitter jeg å klager som faen over at livet mitt er så ille og pyton pyton.
jeg blir rett å slett kvalm av meg selv, mens jeg sitter med tårene nedover kinnet.
Regine på 17 år fra Kristiansund fikk diagnosen MDS/AML i august 2008, kreft.
Legene har gitt opp på henne, og hun holdes kun i live ved cellegift.
Jeg føler meg så bortskjemt, når jeg leser bloggen hennes. Her kan jeg få nærmest alt jeg peker på, og jeg klager fordeom. Hvor vondt er det ikke å få beskjed om du har denne diagnosen rett etter du fyller 17 år, og du har hele livet ditt foran deg ?
http://sinober.blogg.no/ bloggen hennes.
Anbefaler å lese den, selvom det kan være litt sterkt å lese, begynte selv og gråte etter et par innlegg.
I starten av et innlegg som heter; "Jeg skal dø" skriver hun;
"Legene vil ikke gjøre annet enn å gi meg cellegift for å forlenge livet mitt. Det vil altså si at jeg ikke har lenge igjen. Uten cellegift vil jeg ikke en gang fylle 18 år."
blir lite blogging i morgen, skal campe hos kjærsten !
sov godt søtiser
